onsdag 18. mars 2009

Onsdag

Jeg har funnet en drøyt gøy setning å google.

” THINGS YOU CAN DO WITH ABSOLUTELY NOTHING”.

Dere aner ikke hvor mye kult som kan gjøres! :D

Det er art hvordan tida kan løpe fra en av og til. Bloggen har ikke vært oppdatert på lang tid og jeg må bare beklage det. Alt er fint og jeg koser meg.

Jeg har ikke så mye mer å komme med. Så dere som skulle lese dette får kose dere masse.

Fred ut

onsdag 25. februar 2009

Langt om lenge og lengre enn langt...

Jeg forsøker å gjøre om bloggen min, men har store problemer. Jeg vet ikke hva jeg vil endre og hvordan jeg vil det skal se ut. Et stort problem!

Jeg har fremkalt 3 filmer i dag. I følge negativene tror jeg at det er noen greie bilder inni der. Jeg gleder meg virkelig til å se sluttresultatet. Jeg har også sett nærmere på negativene fra Bangladesh. De er jeg litt mer skeptisk til, men jeg er fornøyd med at jeg ikke har gjort noe galt :P

Det er nemlig ikke så vanskelig å fremkalle, men det er allikevel mye som kan gå galt :-P

1. Sett utstyr og filmer klar i foretrukne posisjoner
2. Slukk lyset (siden filmen ikke tåler lys er det nå ca 100% mørkt :-P )
3. Få opp lokket på filmen med en artig boksåpner liknende sak
4. Dytt ut filmen, og klipp ”tunga” (starten av filmen).
5. Fest filmen til spola (sirkelformet ting som ruller filmen)
6. Sett spola på en slags pinne som du legger oppi den lystette boksen
7. Sett trakkten (som også skal virke som lysisolasjon) som et lokk over.
8. Slå på lyset ☺

Nå er det kjemikalier på gang. Fremkalling, stop og FIX. Forholdne varierer etter hvor mange filmer du har i boksen. Men jeg tror det er ca like forhold hele veien.

1 film – 300ml (fremkallingen skal ha 150ml vann (20 grader) og 150 ml fremkalling)
2 filmer – 600ml (fremkallingen skal ha 300ml vann (20 grader) og 300 ml fremkalling)

Dette er riktig uansett ☺

100 ISO film skal ha fremkallings kjemikalene i seg i 11min
400 ISO film skal ha fremkallings kjemikalene i seg i 14min

1. Fyll boksen din med 300ml fremkalling. Roteres i 30 sek.
2. 30 sek hvile
3. Rotasjon i 10 sek
4. Hvile 50 sek
5. Repeter punkt 3 og 4 til tiden er ute
6. Tøm boksen for kjemikaler

Så er det ”stop”

1. Fyll boksen med 300ml stop
2. Rotasjon i 30 sek
3. Tøm boksen for kjemikaler

FIX (4-5 min)

1. Fyll boksen med 300ml FIX
2. 30 sek hvile
3. Rotasjon i 10 sek
4. Hvile 50 sek
5. Repeter punkt 3 og 4 til tiden er ute
6. Tøm boksen for kjemikaler

La boksen stå til skylling under kaldt vann i 20 min

Lag fotoflo. Vann med en pitteliten dråpe fotoflo (såpe)

Trekk filmen gjennom fotofloen

Rist vannet av filmen og heng den til tørk

TJOHEI. Du har nå fremkalt en film :D

Nå er det bare mørkerommet igjen!

Jeg vil ha et ”spolerom”/”fremkallingsrom” og et mørkerom.

tirsdag 20. januar 2009

Julaften,Nyttår, ny skolestart og PANG - Ehhh.. Vietnam?

Jeg ble fortalt for noen dager siden at Afrikanerne mener livet kommer. Vel, den siste tiden må jeg si meg forholdsvis uenig.

Hvordan kan en si at ting kommer, når du ikke forstår hvor alt gikk? Som tittelen forteller til en hvis grad, så er jeg nå i Vietnam, nærmere sagt rom 301, Rising Dragon Hotel i Hanoi. Det er for meg meget uforståelig da jeg nettopp satt å funderte på hva jeg ville få til jul og hva jeg skulle gjøre på nyttårsaften. Av og til lurer jeg på om en eller annen trykker på ”spoleknappen” i livet mitt. Noe jeg ikke helt setter pris på. Jeg ønsker å leve hvert sekund av mitt liv, noe som fort kan bli noe problematisk hvis noen trykker på spoleknappen tide og utide.

Turen til Vietnam gikk smertefritt, dog lang. Men hvem har vel noe imot 2x6 timer med fly, før en natt i Bangkok, 2,5 timers flytur til Hanoi? Så lenge jeg har en skjerm foran meg skal jeg holde kjeft ☺

Været var ikke det mest imponerende her, overskyet og det hadde tydeligvis regnet litt før vi kom. Det var varmt nok til at Andreas kunne gå med vanlige tennissokker, langbukse, t-skjorte og LUE! ☺

For de som skulle lure så har jeg ordnet meg nytt mobilnummer her nede, sånn at jeg kan ringe Norge og holde kontakt med reisefølget rimeligere.

Nummeret er: 00841692921736

Men dere må gjerne unngå å ringe, da dette vil koste mye for både meg og ”deg”.

I morgen skal vi ut på båttur med overnatting, det blir knall. Reiser kl 0800 (lokaltid, 7 timer foran norsk tid). Tar båt fra Halong Bay, området er kjent for flotte øyer og har hatt flere store filmsett filmet her. The beatch for eksempel, hvem skulle trodd det?

Etter båtturen bærer det ut på gruppearbeid i noen dager. Skal ta nattog fra Hanoi til Sapa. Sapa er en ”liten” fjell-landsby i nord-vest. Her skal vi overnatte en natt hos ulike familier, få en smak på deres liv regner jeg meg. Så er det nattog tilbake til Rising Dragon og Hanoi.

Mye artig som skal skje de neste ukene. Håper alle har det bra hjemme i Norge og at dere kan leve med litt snø ☺

Fortsettelse følger ☺

søndag 21. desember 2008

Lite søvn, Ole Brum på Svensk, Mac, iTunes og andre rariteter

Natten har vært ganske interessant da hodet mitt likegreit fant ut at den ikke skulle sove, var akkurat som om bangla-klokken slo inn igjen. Så jeg har sovet 3 timer i natt og syns nå at det egentlig er nokså greit, gleder meg bare til i kveld jeg.

Må bare få takke Mathilde med en gang for meget interessante meldinger gjennom nesten hele natten. Godt å høre at du også koser deg ☺

Apple og deres macbook pro (som nå er min da:P) må også takkes, hadde ikke klart meg uten den.

Men den desidert største takken må gå til SVT2 og deres barne-morgentv-ting, Ole Brum på svensk er kult. I grunn er mye av det som sendes om morgenen ganske artig. Som Sonic, Zorro, han nederlandske (er det ikke det han er? En blå fyr) på tv2. Cartoon network har også div. Kule filmer/serie-ting.
Ellers kan jeg ikke forstå hvordan noen kan være interessert i interaktiv frokost på tvnorge. HVEM BRUKER PENGER PÅ NOE SLIKT PISS?

Min lærer Ivar og jeg pratet om noe av det samme her om dagen, hvem investerer mangfoldige millioner kroner på en film som f.eks Snakes on a plane? Hvis jeg hadde lest manuset til filmen tror jeg ganske seriøst at jeg hadde begynt å grine på veiene av manusforfatter. Men nå griner jeg hardere på veiene av investorene. HVA TENKTE DERE MED?
”hei dere, vi lager en film. Men ikke hvilken som helst film! Den skal handle om et vitne til et mord, som forsøkes drept av tiltalte. Tiltalte smugler inn en gigantisk kasse med diverse dødelige slanger om bord på samme fly. For å gjøre det serriøst, for det er sjeldent slanger biter uprovosert, så henger vi blomster rundt halsen på alle passasjerene og forklarer at dette øker stressnivået til slangene slik at de biter. Nesten alle skal dø, men vitnet må overleve, seff må han det. Og vi avslutter det hele med at en spillavhengig lander flyet på basis av sine 1000 flytimer på playstation portable. Dere er med på den eller? Klart dere er. Sikker Oscar for den!”

Slik er det også med interaktiv frokost? Hvem sløser bort dyrebar sende tid om morgenen på slikt skvip? Hvem bruker dyrebar tid av livet sitt på å ”chatte” der? Koster grise mye også. Alt som skjer er at ei snodig dame står RETT OPP OG NED, svaier litt frem og tilbake i ny og ne. Prøver å få med seg folk på konkurransen, hvor du kan vinne en 42” HDTV, WAAAAAHHHT. At ikke alle løper inn og svar? zZzZ

Ellers har jeg det fint og er veldig klar for å se max manus på kino. Ganske klar for 24. Desember også egentlig rent bortsett fra at jeg tror jeg mangler noen julegaver. SO BE IT!

Stakkars ynkelige folk som har tatt seg tid til å lese igjennom alt dette tøvet. Enjoy your life:P Du brukte nettopp opp 2 minutter av livet ditt på noe som antageligvis ikke vil gi deg NOE SOM HELST.

Hehe…

Forstyrret, jeg? NEhhh…

lørdag 6. desember 2008

"Reisen inn i dype landskap" - Willy Ludvigsen

Han er 50 år. Han har savnet faren sin i 34 år, som forsvant i jungelen i Afrika i 1974. Han er kanskje en av de klokeste mennesker jeg har truffet. Aldri før har noen satt sine spor så kraftig i hjerterota på meg som denne mannen.

Jeg møtte Willy for første gang da skolen hadde fly-dag tidligere i høst. Ikke ante jeg da at han bar på så heftig bagasje som han skulle vise oss i dag. Jeg visste at han hadde mistet sin far i en flystyrt, men ikke at han hadde opplevd alt han hadde.

Han er en menneskekjenner uten like, han har muligens vært nærmere døden flere ganger enn mange kreftsyke mennesker. Kreft har han forresten også. Han har de fleste sykdommer en kan få i tropiske områder og utenom. Han har vært igjennom en skilsmisse, men allikevel har jeg aldri møtt en person så fornøyd med livet og så sikker på livet som Willy Ludvigsen.

Historiene var mange og usensurerte. Rådene ble skutt fra innerst i sjela hans (følte jeg). Og aldri før har jeg vært så sikker på at jeg er glad jeg har en far som lever og som er frisk. At jeg kan snakke med han når jeg vil. Men aldri før har jeg hatet meg selv for å tillate meg selv å glemme alle de positive sidene som Willy brakte frem i dag. Aldri før har jeg vært mer sikker på at jeg er meg og at jeg ikke kan legge skjul på det.

Jeg vil takke Willy Ludvigsen for besøket her på skolen. Takke for at han får meg til å blottlegge meg på en blogg som hvem som helst kan lese.

"Alle vet at Jeppe på Bjerget drikker, men ingen spør seg hvorfor - det er slik jeg tenker, det er slik jeg lever. Kle deg opp i de hippeste klærne skjul deg bak den fineste sminken. Problemene din kan du ikke pynte på. Jeg skal klare å finne den riktige deg bare ved å ta deg i handa." - Willy Ludvigsen

Ta en titt på nettsida hans HER

torsdag 4. desember 2008

Hjemme igjen og alt det der

Har bare to min å skrive dette innlegget på så tjo og hei!

1. Er hjemme igjen. Fin tur, Kos i Oslo. Har fått sekken trygt tilbake på skolen!

2. DET ER DESEMBER :D

3. DET SNØØØØØØØRRR, Ganske mye faktisk, mangler bare brett og telemark nå !!!

4. Vi hadde besøk av Amnesty i går, Kult og interessant!

5. PhotoMission er forhåpentligvis oppe og går igjen snart :)

6. Madelein hadde bursdag i går, Hipphurra!

7. Forrhenget på rommet er oppe! sjekk det ut ;)

KONGE :D Eller WHAT?

tirsdag 18. november 2008

Alene i soloppgangen!

Vel og merke ikke helt alene, med tanke på de tusen andre båtene og menneske rundt. Men det var meg, båtføreren og en fantastisk soloppgang.

Det var en slik morgen som jeg gjerne skulle hat flere av, og som helst skulle vart evig. Selv om adrenalinet hadde nådd store høyder for å komme dit jeg var.
Klokken 04:10 ringte vekkerklokken min, Jan Christian og jeg skulle ut å fotografere Elva og livet rundt i soloppgang. Dessverre hadde ikke JC sovet noe og valgte å bli igjen. Andreas sitt hode blir noe stresset, men som alle de andre må også han bli ferdig med sin oppgave. Derfor hoppet jeg i det og landet på en Rikshaw som førte meg til Old-Dhaka. Der klarte jeg ved hjelp av min fabelaktige kunstnerevne

Tegnet en fin liten båt jeg :D Teksten på siden er forresten adressen til båtføreren. Han ville ha en kopi av bildene mine (tok i overkant av 1000 bilder :) kopi sa du?







Vel ute i båten var det bare å skyte i vei. Sola var enda ikke oppe, men ca halv syv, titter ildkulen opp. Rødglødende bak noen hus. HELT FANTASTISK! Jeg ble paralysert i noen sekunder, før jeg fikk satt søkeren opp mot øye og trykket. Om ikke som en gal, så kan jeg godt forstå hvis noen hadde brukt villmann for å beskrive min intensitet.

<Det må legges til at bildene dessverre taper mye kvalitet fordi det skal ut på nettet. Presser bildene ned i veldig små størrelser for å få de ut. så dere må ta fargene med en klype salt. De er MYE bedre enn dette!


Etter 3.5 timer i båt var dagens arbeid over for min del. Men opplevelsene er det aldri stopp for. På land blir jeg møtt av fire gutter på 13-14 år, de var i topp humør og smilte som bare det. Vanskelig var det ikke å se at de hadde fått i seg noen urter de ikke brude. Like bak dem sto ei jente på samme alder, hun var ikke like smilende, men like borte, tatt øynene i betraktning. Jeg var på randen til å spy, men toppen var ikke nådd. Da jeg passerte var guttene på plass med en gang, de lurte på "What country?" jeg svarer som alltid "Norway", mens jeg smiler. Jenta får øye på meg og kommer mot meg. Jeg tenker raskt at hun som alle andre sikkert ønsker penger. Men jeg tror ikke det skal mange hjerneceller til for å forstå hva hun egentlig var ute etter.
Jeg rister på hodet og trekker til meg handa hun forsøker å få tak i. Magesekken er urovekkende aktiv og syresmaken brenner i halsen når jeg krysser hjørnet vekk fra barna.

Lykkelig var jeg da jeg kunne sette meg på en Rikshaw med retning Dhanmondi og Hotell/Guest house, Ambrosia.